Jeg trodde ikke jeg skulle komme i den
situasjon at jeg ville foretrekke småpartienes standpunkter i
forsvarssammenheng. Men slik det avtegner seg i Stortinget nå, er det
Senterpartiet, Venstre og KrF - til dels også SV - som står for en styrking av
Hæren og Heimevernet.
Venstre kan se ut til å forstå noe mer enn
de andre partiene. Partiet vil bestille færre av de svindyre amerikanske
kampflyene F-35 nå, og vente med resten til man ser effekten av denne
investeringen for andre områder, særlig landforsvaret. Å spikre en slik enorm
investering nå, slik forsvarsministeren foreslår, før man har utredet
landforsvaret, er en pussighet som bare den harde kjerne av bedrevitere i FD
kan ha funnet på, etter kraftig press fra det norskamerikanske
militærindustrielle kompleks. Til tross for at hær og heimevern er godt utredet
i Forsvarssjefens studie, som ligger til grunn for den langtidsplan for
Forsvaret som nå er til behandling i Stortinget, skal altså landforsvaret
utredes på nytt. Og før resultatet av en slik utredning foreligger skal altså
meget store deler av forsvarsbudsjettets investerings- og driftskostnaders
bindes for flere tiår fremover. Det er flere enn meg som aner ugler i mosen.
Forsvarsanalytiker John Berg sier i oktoberutgaven
av sitt organ ”Forsvar 2020”:
«Stortinget
og media vil ramle av stolene sine når de får se hvor lite landforsvar vi til
slutt vil kunne finansiere, hvis kjøp av (overvåkingsflyet, min anmerkning) P-8 og 10-12 nye F-35 får passere nå. Vil de som stemte for kjøpene
da bli stilt til ansvar? Nei. Sånn er det ikke i Norge. Ikke i forsvarssaker.»
FD argumenterer med at F-35 flyene vil bli
rimeligere om vi inngår kontrakt nå, enn om vi venter. Med den kunnskap jeg har
- kunnskap som er lett å skaffe seg ved å studere amerikanske kilder, bl.a.
Pentagons og den amerikanske riksrevisjons - så er dette direkte galt. Snarere
vil man ved å vente kunne få fly som leveres med komplett funksjonalitet, i
motsetning til fly som på et senere tidspunkt må leveres tilbake til Lockheed
Martin for oppgradering - til ukjent merkostnad! Ved å vente kan man også få
fly som produseres i større serier og med hele flyets grunnkonfigurasjon
gjennomtestet og robust.
Anskaffelse nå av fire P-8 Poseidon
overvåkningsfly, til erstatning for våre P-3 Orion, har en prislapp på ca 10
milliarder kroner. Mange vil hevde at Orion-flyene kan beholdes vesentlig
lenger med en viss oppgradering. Dessuten bør bruk av droner i
havovervåkningsøyemed utredes før man gjør en slik investering.
Det skal bli spennende å se om småpartiene
kan få gjennomslag her, i hvert fall i en viss grad. Etterkrigstidens nasjonale
mantra om den brede sikkerhets- og forsvarspolitiske enighet kan gjerne slå
sprekker for min del. Det har snarere bidratt til å legge lokk på en
meningsfull debatt. I dagens situasjon er en slik debatt ikke bare meningsfull,
men absolutt nødvendig.
