onsdag 15. februar 2017
Nå har svenskene våknet - og ruster opp!
onsdag, februar 15, 2017
Av Knut
H. Nylænde
Her i
landet er det stille som i en sovesal. Etter at langtidsplanen for Forsvaret
ble vedtatt i fjor høst, riktignok uten at landforsvarets fremtidsstruktur var
gitt verken form eller innhold, ble det stille. Landforsvaret ble overlatt til
en fornyet utredning. Regjeringen ble nemlig enig med APs ledelse forut for
behandlingen i Stortinget om at partene ikke skal være uenige om viktige
forsvarsspørsmål. Slå den!
Man kan
spørre seg hva som skal til for at vår politikere skal våkne? Kanskje noe à la
hva svenskene har opplevd?
Natt til
langfredag 2013 kom seks russiske bombefly rett mot svensk territorium - helt
overraskende - og markerte et angrep med atomvåpen, bl.a. mot Stockholm.
Hendelsen er bekreftet av NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, i ettertid.
Han har sagt at slike angrepsmarkeringer med fly som kan levere atomvåpen har
skjedd mot flere NATO-land de senere år, uten at andre land enn Sverige ble
navngitt. Det svenske forsvar hadde ingen jagerfly i luften da det skjedde og
ingen flygere på vakt.
Senere
har svensk luftrom vært krenket flere ganger av russiske kampfly, og den
svenske skjærgård har hatt flere ”besøk” av antatt russiske undervannsfartøyer,
bl.a. i Nämdöfjärden høsten 2014. Denne aktiviteten har ført til markert økning
i svenske forsvarsbudsjetter, samt en vridning av ressursbruken over til
nasjonalt og regionalt forsvar etter 25 år med satsing på internasjonale
operasjoner. Forsvarsdebatten går høyt i Sverige. Her hjemme dreier debatten
seg mest om protester mot nedleggelser av militære enheter og anlegg. I
nabolandet har debatten motsatt fortegn. Ca halvparten av den svenske
befolkning mener nå at landet bør bli medlem av NATO. Det er oppsiktsvekkende.
Nøytralitetspolitikken har stått meget sterkt i hele etterkrigstiden i riksdag
og regjering med bred støtte i det svenske folk.
I
Sverige organiserer man nå landforsvaret i kraftige stridsgrupper med stor
mobilitet og ildkraft, som hurtig kan settes inn i de mest utsatte deler av
svensk territorium, bl.a. på Gotland. Her i landet flytter vi de helikoptre -
Hærens Bell 412 - som kunne transportere militære mannskaper og utstyr til
utsatte områder i nord, fra Bardufoss til Rygge (!). Her skal alle våre 18
Bell-helikoptre stå til disposisjon for politiets beredskapsstyrker, og Norge blir
det eneste NATO-land som ikke har dedikerte helikoptre for forsvarsformål.
At over
5 000 personer nærmest ”over natten” blir kanalisert av russiske
myndigheter mot grensestasjonen ved Storskog i Øst-Finnmark er kanskje ikke
sammenlignbart med seks russiske bombefly med atomvåpen, men likevel; et varsel
om hva som kan settes i gang fra russisk side for å skape kaos og usikkerhet
burde det vel være. Sett i sammenheng med andre russiske provokasjoner og klare
brudd på internasjonal lov og rett, med annekteringen av Krimhalvøya som det
mest oppsiktsvekkende, ser jeg for meg ”mobbing” på Svalbard, ”ulykker” i
Barentshavet, ”besøk” i norske fjorder, ”angrep” med krysserraketter mot
Ørlandet flystasjon osv., osv.. Det gjelder å holde hodet kaldt og ikke overreagere,
selvsagt, men det er forskjell på å velge avpasset reaksjonsmåte og ikke å ha
noe å reagere med.
Med
årets forsvarsbudsjett har vi råd til å holde oss med en hær på ca 3 500
soldater og et heimevern på ca 34 000. Til sammenligning kan Finland mønstre
en stående hærstyrke på ca 16 000 soldater og en mobiliseringsstyrke på ca
240 000. Og - merkelig nok - det finske forsvarsbudsjett er omtrent
halvparten av det norske!
Vi kan
gjerne ta sammenligningen med Finland et stykke videre, og det blir bare mer og
mer pinlig. Jeg har nevnt ovenfor at de 18 Bell-helikoptrene Hæren hadde nå er
overført til Politiet; den finske hæren har 24 helikoptre. Videre har finnene
250 stridsvogner mot våre 52. De har over 800 artillerienheter mot våre 14 (!),
de har 24 luftvernsystemer (missiler) mot vårt ene (!) NASAMS missilsystem. Det
sier mye at den finske militærorganisasjon har 130 offiserer med oberst og
generals rang, mens vi har 831 offiserer på disse nivåer. I Finland går ca 12 %
av forsvarsbudsjettet til administrasjon og ledelse, mens vårt eget forsvar
bruker ca 60 % til det samme. Det er en hårreisende forskjell og svært pinlig.
Noe er alvorlig galt og jeg har pekt på det meste av det i tidligere artikler i
denne bloggen.
Det
råder en slags stormannsgalskap, og om materiell og mannskaper ikke kan settes
opp og utstyres slik at de kan sammenlignes med og innpasses i en stormakts
militærstruktur og operasjonsmønster, så er de mindreverdige. Det norske
forsvar ser mer og mer ut som en høyteknologisk modul som kan settes inn i en
amerikanskledet militæroperasjon. Det burde ikke være vanskelig å se at en slik
modul ikke er særlig egnet til å møte russisk mobbing, og heller ikke om
mobbing går over i en direkte krenkelse av norsk suverenitet, om enn i
begrenset omfang. Hva som skal til for å utløse NATOs og USAs hjelp er mer enn
uklart, og blir ikke klarere med Donald Trump som president.
En av de
virkelige ”tungvektere” innen amerikansk sikkerhetspolitisk tenkning og
analyse, Edward Luttwak (https://en.wikipedia.org/wiki/Edward_Luttwak) ved
Center for Strategic and International Studies, kom med følgende tankevekker
under et seminar i Oslo for mange år tilbake:
”Norway - shamefully rich, and extremely
exposed global smallstate you in reality are - should not call for us when not
in bare need; even then we will make you pay anyhow. The equation is: the cost
of the damage done to you, and the cost of calling us in. The rest is yours”.
tirsdag 8. november 2016
Forsvarsanalytiker med krass kritikk
tirsdag, november 08, 2016

Jeg har flere ganger i min forsvarsblogg vist til artikler av forsvarsanalytiker John Berg, både i hans eget tidsskrift ”Forsvar 2020” og i norske aviser. Berg er meget kunnskapsrik og har solide kilder som grunnlag for sine analyser. Han er krass i sin kritikk av norske journalister og medier, som han mener er alt for overflatiske og ”servile” i sine dekninger av forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål.
I sitt siste nummer av tidsskriftet gjengir han en artikkel som han har fått refusert av Aftenpostens debattredaktør. Artikkelen innebærer bl. a. en skarp kritikk av Regjeringens langtidsplan for Forsvaret. Jeg siterer et par avsnitt:
”Forsvarets nye langtidsplan styrer ikke budsjettene for bare fire år fremover, den binder økonomien for 30-40 år.
For første gang er en langtidsplan for Forsvaret dominert av store, ultrateknologiske og typiske supermakts materiellprosjekter som ikke bare er svimlende dyre i anskaffelse. De er langtidsbindende fordi de har en levetid på ca. 40 år med meget høye kostnader til drift og jevnlige oppdateringer. Forsvaret mister det meste av økonomisk handlefrihet og vil vanskelig kunne omdisponere for å møte nye utfordringer.
Det er ikke budsjettenes størrelse og årlige vekst som vil skape vedvarende krise i Forsvaret, men kampflykostnadene i ca. 40 år fremover. Krisen vil forsterkes av kostnadene som må følge i kjølvannet, først og fremst til luftvern rundt Ørlandet med kapasitet mot ballistiske missiler. Spikeren i kisten blir et hastekjøp av Poseidon overvåkingsfly, som vanlig uten fyllestgjørende informasjon og realitetsdebatt.”
mandag 31. oktober 2016
Føres regjering og storting bak lyset?
mandag, oktober 31, 2016
I tillegg til å kjøpe det svindyre
amerikanske kampflyet F-35, har Regjeringen besluttet å skifte ut våre P-3
Orion overvåkningsfly (også amerikanske) med det (også svindyre) amerikanske
P-8 Poseidon, som knytter Norge enda sterkere til det amerikanske militære
konsept.
P-8 flyene er i likhet med F-35 meget
dyre; omtrent 10 milliarder kroner er antatt økonomisk ramme for anskaffelsen.
Disse flyene knytter oss således til USA’s ”Broad Area Maritime Surveillance”
(BAMS), som i tillegg til å dekke havområdene nær NATO-landene, også dekker Stillehavet
og store deler av Sørøst-Asia, i følge en nylig uttalelse av admiral Harry B.
Harris, som er sjef for US Pacific Command. Et annet overvåkningsfly, for eksempel
Saab’s Swordfish maritime
overvåkingsfly eller et lignende fly ville ikke inngå i BAMS, men ville skaffe oss
og NATO-landene den etterretning som trengs, vel å merke innenfor NATO’s
ansvarsområde.
Det sies ingenting om denne tilknytningen
til BAMS i fremlegget for Stortinget - jeg hadde nær sagt, selvfølgelig - og
argumentet om at P-3 Orion har nådd ”pensjonsalder” og ikke kan påregnes å være
operativt særlig lenger, undergraves av det faktum at US Navy Reserve skal
operere dette overvåkningsflyet i overskuelig fremtid, og at Canada også
fortsatt vil fly P-3 Orion. Norge kunne uten problem ha utsatt denne
anskaffelsen som vil koste ca 10 milliarder kroner, eller kjøpt et rimeligere
fly for den samme rollen.
Det ser faktisk ut som om man ønsker å
binde opp mest mulig av investeringsmidlene vi rår over i konsepter og
våpensystemet som knytter oss stadig sterkere til amerikanske konsepter for
ivaretakelse av globale interesser, både på etterretnings-/ overvåkningssiden
og når det gjelder fysisk operativ evne som del av en stormakts krigsstruktur.
Dette gjøres før en ny utredning er gjort
av fremtidens landmakt - hær og heimevern - og derved uten å vite hva som blir
igjen av investerings- og driftsmidler til den landmilitære del av forsvaret.
Den nye utredning av landmakten har forsvarsministeren, med Regjeringens
støtte, bestemt å gjennomføre til tross for at Forsvarssjefen og sjefene for
hær og heimevern allerede har gitt sine syn og tilrådninger om landforsvaret i
langtidsplanen for Forsvaret som er til behandling i Stortinget, parallelt med
forsvarsbudsjettet for 2017.
Er det ikke noen på Stortinget som ser
dette bilde avtegne seg? Hva med Regjeringen; godtar den alt som kommer fra
Forsvarsdepartementet og en forsvarsminister som kanskje ikke helt ser hva hun
holder på med? Hvem er forsvarsministerens rådgivere? Hvem lytter hun til?
fredag 28. oktober 2016
Slaget om landforsvaret
fredag, oktober 28, 2016
Jeg trodde ikke jeg skulle komme i den
situasjon at jeg ville foretrekke småpartienes standpunkter i
forsvarssammenheng. Men slik det avtegner seg i Stortinget nå, er det
Senterpartiet, Venstre og KrF - til dels også SV - som står for en styrking av
Hæren og Heimevernet.
Venstre kan se ut til å forstå noe mer enn
de andre partiene. Partiet vil bestille færre av de svindyre amerikanske
kampflyene F-35 nå, og vente med resten til man ser effekten av denne
investeringen for andre områder, særlig landforsvaret. Å spikre en slik enorm
investering nå, slik forsvarsministeren foreslår, før man har utredet
landforsvaret, er en pussighet som bare den harde kjerne av bedrevitere i FD
kan ha funnet på, etter kraftig press fra det norskamerikanske
militærindustrielle kompleks. Til tross for at hær og heimevern er godt utredet
i Forsvarssjefens studie, som ligger til grunn for den langtidsplan for
Forsvaret som nå er til behandling i Stortinget, skal altså landforsvaret
utredes på nytt. Og før resultatet av en slik utredning foreligger skal altså
meget store deler av forsvarsbudsjettets investerings- og driftskostnaders
bindes for flere tiår fremover. Det er flere enn meg som aner ugler i mosen.
Forsvarsanalytiker John Berg sier i oktoberutgaven
av sitt organ ”Forsvar 2020”:
«Stortinget
og media vil ramle av stolene sine når de får se hvor lite landforsvar vi til
slutt vil kunne finansiere, hvis kjøp av (overvåkingsflyet, min anmerkning) P-8 og 10-12 nye F-35 får passere nå. Vil de som stemte for kjøpene
da bli stilt til ansvar? Nei. Sånn er det ikke i Norge. Ikke i forsvarssaker.»
FD argumenterer med at F-35 flyene vil bli
rimeligere om vi inngår kontrakt nå, enn om vi venter. Med den kunnskap jeg har
- kunnskap som er lett å skaffe seg ved å studere amerikanske kilder, bl.a.
Pentagons og den amerikanske riksrevisjons - så er dette direkte galt. Snarere
vil man ved å vente kunne få fly som leveres med komplett funksjonalitet, i
motsetning til fly som på et senere tidspunkt må leveres tilbake til Lockheed
Martin for oppgradering - til ukjent merkostnad! Ved å vente kan man også få
fly som produseres i større serier og med hele flyets grunnkonfigurasjon
gjennomtestet og robust.
Anskaffelse nå av fire P-8 Poseidon
overvåkningsfly, til erstatning for våre P-3 Orion, har en prislapp på ca 10
milliarder kroner. Mange vil hevde at Orion-flyene kan beholdes vesentlig
lenger med en viss oppgradering. Dessuten bør bruk av droner i
havovervåkningsøyemed utredes før man gjør en slik investering.
Det skal bli spennende å se om småpartiene
kan få gjennomslag her, i hvert fall i en viss grad. Etterkrigstidens nasjonale
mantra om den brede sikkerhets- og forsvarspolitiske enighet kan gjerne slå
sprekker for min del. Det har snarere bidratt til å legge lokk på en
meningsfull debatt. I dagens situasjon er en slik debatt ikke bare meningsfull,
men absolutt nødvendig.
torsdag 27. oktober 2016
Klokt trekk i en uklok strategi
torsdag, oktober 27, 2016
Jeg skrev i mitt siste innlegg i bloggen
at ”Den operative del av Forsvaret ser stadig mer ut om en modul som kan passe
inn i en stormakts militære struktur, fortrinnsvis den amerikanske.” Et par dager etterpå ble det kjent at
forsvarsministeren overveier å presentere et forslag for regjering og storting
om å la 300 amerikanske soldater - trolig US Marines - øve i Midt-Norge på
rullerende basis, men som i praksis vil bety en tilnærmet permanent
tilstedeværelse av amerikanske soldater.
Når vår politiske og militære ledelse
først har satt Norge i den meget ubekvemme situasjon gjennom de siste to tiårene,
som gjør at vi er ”dømt” til å dilte etter amerikanerne i sikkerhetspolitikken,
så er dette faktisk et klokt trekk.
Fortsatt betyr ikke dette et forsvar med
evne til å være til stede og være egnet for ivaretakelse av våre nasjonale
interesser i pressede og truende situasjoner i nordområdene, for eksempel på og
rundt Svalbard og i den økonomiske sonen, men terskelen er blitt høyere for
russerne med hensyn til å foreta seg noe militært mot genuint norsk
territorium. Knytter vi transportberedskap med fly og/eller helikoptre til den
amerikanske styrken i Midt-Norge, slik at den raskt kan settes inn nordover
sammen med norske styrker, vil den forebyggende effekt være betydelig økt mot
en foretaksom Putin.
Ulempen er selvsagt at dersom ballongen
virkelig går opp, og de to stormaktene ”braker sammen” et eller annet sted i
verden, så er Norge involvert fra første stund. Men, på den annen side,
involvert ville vi bli uansett i en slik situasjon, før eller siden; for i
nordområdet har russerne bygget opp store strategiske kapasiteter de senere
årene, særlig til sjøs. Disse kapasitetene vil være noe av det første som
amerikanerne vil søke å sette ut av spill.
En liten trøst er det at Putin har kjøpt
seg et landsted på Åland, visstnok for egne sparepenger om vi skal tro kilder
som står presidenten nær. Det må jo være en indikasjon på at Putin ønsker å
nyte sitt otium fra et eller annet tidspunkt.
onsdag 26. oktober 2016
Sannhetens øyeblikk i sikkerhetspolitikken
onsdag, oktober 26, 2016
Politikk
Den operative del av Forsvaret ser stadig
mer ut som en modul som kan passe inn i en stormakts militære struktur,
fortrinnsvis den amerikanske. Det bekreftes ganske tydelig i det nylig
fremlagte forsvarsbudsjettet og i langtidsplanen for Forsvaret som ble
presentert på vårparten i år.
Og det er trolig tilsiktet fra
”arkitektenes” side, helt fra omstillingene startet etter murens fall i 1989 -
en omstilling som for øvrig kom i gang alt for sent. Vi mistet bortimot et
tiår. Topp etterretning og spesialsoldater, samt avanserte bombefly - som
egentlig trenger en annen type fly til å beskytte seg i et stridsmiljø - er en
skreddersydd modul i en stormaktsledet operasjon.
Et forsvar som kan være til stede og være
egnet for ivaretakelse av våre nasjonale interesser i pressede og truende
situasjoner er det ikke lenger; snarere reduseres denne evnen. Hæren er snart
eliminert. Kompetansemiljøene er så små i det landmilitære element at en
oppbygging vil ta meget lang tid dersom det skulle bli politisk ønskelig.
Heimevernet, som er ”øyne og ører” i lokalsamfunnene, er redusert fra 70-80 000
soldater ved murens fall i 1989 til ca 45 000 i dag, og er nå foreslått
ytterligere redusert til ca 35 000.
Forsvaret er et instrument for den
politiske ledelse, har tidligere forsvarssjef Sverre Diesen ofte uttalt, og
politikerne får den forsvarsorganisasjon de ønsker seg for det de er villige
til å betale for. Men interessen for hvordan det står til i Forsvaret er
dessverre liten i de rikspolitiske miljøer; derved også innsikten i hva
forsvarsstrukturen makter innenfor de gitte budsjettrammer.
”Sikkerhetspolitikken ligger fast” var et
mantra under den kalde krigen. Det var nok en smart linje den gang, men i
ettertid er det synd at helt sentrale utviklingstrekk derved ikke ble debattert
og belyst, bl.a. enkelte innsiktsfulle og konstruktive innspill fra den politiske
venstresiden. Beslutninger med stor rekkevidde for landets sikkerhet ble tatt
av embetsmenn og noen få politikere i nettverk som ”visste best”. Åpenhet og
debatt - selv om det hadde ført til uenighet og strid - kunne ha ført til en
nyansering av forsvars- og sikkerhetspolitikken, og kanskje dempet den nærmest
ekstreme avhengigheten av USA og amerikanernes vilje til å stille opp for oss i
pressede situasjoner. Imidlertid må venstresiden ta sin del av ansvaret for at
avvisningen av norsk medlemskap i EF/EU skjøv landet enda lengre i den retning.
Hadde amerikanernes nasjonale interesser
vært identiske med de norske, hadde ikke dette vært så galt. Men slik er det
ikke. Ser vi nøyere etter, står vi ganske alene om våre interesser i
nordområdet. Er det for eksempel noen stat som anerkjenner vårt syn på
Svalbardsokkelen?
Skulle vi oppleve at Putins uttalte
ambisjoner i Arktis gir seg uttrykk overfor oss på alvorligere måter enn å la
en visestatsminister mellomlande på Svalbard, er det knapt kampfly av typen F-35
som byr på passende respons; ikke andre kampfly heller for den saks skyld, selv
om en JAS Gripen kunne holdt seg i luften med vesentlig lavere driftskostnader.
En utspekulert Putin kan for eksempel gi ordre om så mange truende bevegelser
inn mot norsk territorium fra luft-, sjø- og landsiden at bare driftsutgiftene
på ca NOK 300 000 pr fly pr time for F-35 ville ”ruinere” driftsbudsjettet.
Skulle Donald Trump bli valgt som USA’s
neste president kan vi muligens se langt etter enhver forestilling om rask
amerikansk hjelp. Hvis vårt forsvar skal kunne tas alvorlig kommer vi ikke
utenom å måtte ha mulighet for en mer fleksibel respons enn dagens
forsvarsstruktur og bemanningsgrad tillater. Det betyr soldater på bakken,
fartøyer som seiler og en kostnadseffektiv luftmilitær overvåkning.
Det er på høy tid at våre rikspolitikere
våkner, og tar inn over seg alvoret i den situasjon som har oppstått. Det får
vi se når forsvarsbudsjettet og langtidsplanen snart skal diskuteres i
Stortinget.
fredag 8. april 2016
Siste nytt om kampflyet F-35
‘No news is good news’ heter det i et ordtak. Det gjelder ikke i kampflysaken. Når jeg ikke har skrevet noe om dette på en stund i forsvarsbloggen min, skyldes det dels at jeg ikke vil kjede leserne med for mye stoff om denne mest kostbare offentlige anskaffelse noensinne, dels at det ikke har kommet så mye nytt fra kampflyfronten. Med ’nytt’ mener jeg positivt nytt, fordi de negative nyheter står ved lag, og disse har jeg omtalt tidligere.
Flyet er fortsatt uferdig, og de land som skal motta fly fra de første produksjonsseriene, hvilket Norge skal, må belage seg på å levere flyene tilbake til Lockheed Martin for oppdatering – med ukjent kostnad. Det eneste sikre her er at Lockheed Martin vil tjene grovt, og at de totale kostnader for Norge kommer til å bli enda høyere enn de utrolige 260 milliarder kroner som pr i dag er anslaget for flyets operative levetid.
Den siste nyheten kommer fra den amerikanske forsvarsledelsen, Pentagon: Våpenrommene, hvor flyets våpen er montert når F-35 flyr i full stealth-konfigurasjon, blir for varme. Våpen som henger utenfor flykroppen, vanligvis under vingene, røper flyet på fiendtlige radarer. Derfor må de gjemmes i våpenrom inntil de gjøres klar for bruk.
Grunnen til denne oppvarmingen av våpenrommene er dels at F-35 har verdens største, sterkeste og varmeste motor, dels at flyets sensorer og enorme datakraft avgir mye varme. Å få denne varmen kanalisert ut og bort fra selve flyet har vært en utfordring fra første stund, men representantene fra Lockheed Martin har her som ellers hevdet at problemet vil bli løst. Det er imidlertid ikke løst, og Norge får derfor høyst sannsynlig fly hvor problemet ikke er løst.
Nå erkjenner ledelsen for Pentagons F-35-program at selv under moderate forhold blir det alt for varmt i våpenrommene, og at varmen må luftes ut regelmessig ved at dørene til våpenrommene må åpnes. Ved høye hastigheter, og derved sterk varmeutvikling i flyet, må dørene åpnes med bare få minutters intervaller.
Det er allerede ’på folkemunne’ i forsvarskretser at F-35 er lett kjennelig fra andre flytyper fordi flyet ”vifter med skjørtene”.
Det er selvsagt ille nok at stealth-effekten uteblir på grunn av dette, og gjør flyet like lett å oppdage på radar som fly uten stealth. En annen sak er at flyet blir sårbart også overfor varmesøkende sensorteknologi og tilknyttede våpensystemer. Slik teknologi er i ferd med komme på linje med radar i effektivitet. Russerne ligger langt fremme med infrarøde sensorer (Search and Track) på sine jagerfly.
Det tar liksom ingen slutt på dårlige nyheter om dette kampflyet. Jeg gremmes!
Knut Harald Nylænde har bakgrunn som statsautorisert revisor og fra lederposisjoner i norsk næringsliv. De siste 17 årene har han bygget opp investeringsselskapet Moxie som blant annet investerer i mindre og vanligvis nyetablerte selskaper med et internasjonalt potensial.
Flyet er fortsatt uferdig, og de land som skal motta fly fra de første produksjonsseriene, hvilket Norge skal, må belage seg på å levere flyene tilbake til Lockheed Martin for oppdatering – med ukjent kostnad. Det eneste sikre her er at Lockheed Martin vil tjene grovt, og at de totale kostnader for Norge kommer til å bli enda høyere enn de utrolige 260 milliarder kroner som pr i dag er anslaget for flyets operative levetid.
Den siste nyheten kommer fra den amerikanske forsvarsledelsen, Pentagon: Våpenrommene, hvor flyets våpen er montert når F-35 flyr i full stealth-konfigurasjon, blir for varme. Våpen som henger utenfor flykroppen, vanligvis under vingene, røper flyet på fiendtlige radarer. Derfor må de gjemmes i våpenrom inntil de gjøres klar for bruk.
Grunnen til denne oppvarmingen av våpenrommene er dels at F-35 har verdens største, sterkeste og varmeste motor, dels at flyets sensorer og enorme datakraft avgir mye varme. Å få denne varmen kanalisert ut og bort fra selve flyet har vært en utfordring fra første stund, men representantene fra Lockheed Martin har her som ellers hevdet at problemet vil bli løst. Det er imidlertid ikke løst, og Norge får derfor høyst sannsynlig fly hvor problemet ikke er løst.
Nå erkjenner ledelsen for Pentagons F-35-program at selv under moderate forhold blir det alt for varmt i våpenrommene, og at varmen må luftes ut regelmessig ved at dørene til våpenrommene må åpnes. Ved høye hastigheter, og derved sterk varmeutvikling i flyet, må dørene åpnes med bare få minutters intervaller.
Det er allerede ’på folkemunne’ i forsvarskretser at F-35 er lett kjennelig fra andre flytyper fordi flyet ”vifter med skjørtene”.
Det er selvsagt ille nok at stealth-effekten uteblir på grunn av dette, og gjør flyet like lett å oppdage på radar som fly uten stealth. En annen sak er at flyet blir sårbart også overfor varmesøkende sensorteknologi og tilknyttede våpensystemer. Slik teknologi er i ferd med komme på linje med radar i effektivitet. Russerne ligger langt fremme med infrarøde sensorer (Search and Track) på sine jagerfly.
Det tar liksom ingen slutt på dårlige nyheter om dette kampflyet. Jeg gremmes!
Knut Harald Nylænde har bakgrunn som statsautorisert revisor og fra lederposisjoner i norsk næringsliv. De siste 17 årene har han bygget opp investeringsselskapet Moxie som blant annet investerer i mindre og vanligvis nyetablerte selskaper med et internasjonalt potensial.