Regjeringen fikk motbør i Stortinget og
næringsministeren må nå legge nedsalg i Kongsberggruppen på is. Derved
fortsetter vi med vår noe spesielle strategi for utvikling og salg av norsk
våpenteknologi og -produkter. Vi knytter det opp mot anskaffelser av
våpensystemer og materiell til det norske forsvaret gjennom såkalte
gjenkjøpsavtaler. På den ”puten” har Kongsberggruppen hvilt godt og utnyttet
hvilestillingen til å skaffe seg teknologi, innsikt og kompetanse som har gjort
det mulig å produsere avanserte våpen som sjømålsmissiler og våpentårn for
pansrede kjøretøyer. Ja takk, begge deler.
Svenskene har Nordens største og mest
internasjonalt orienterte forsvarsindustri, og har fulgt en annen strategi, -
en strategi som er mer på linje med det vi ellers ser i europeisk og amerikansk
forsvarsindustri. Det går ut på å selge
seg ned og/eller slå seg sammen med store internasjonale aktører. For eksempel
er Hägglunds Vehicle, som har vært storleverandør til det norske forsvaret helt
siden 1960-tallet, bl.a. av de ”kjente og kjære” beltevognene BV 202 og senere
BV 206, i dag heleid av den britiske giganten BAE Systems. Kanonprodusenten
Bofors ble solgt til amerikanske United Defence, og åpnet for kjempekontrakter
til bl.a. den amerikanske kystvakten. Så ble United Defence ”spist” av BAE
Systems. Konkurransen er knallhard, og i disse kjøp og salg innen internasjonal
forsvarsindustri er det ingen som gir ved dørene.
Allerede for 15 år tilbake begynte EU å
arbeide målbevisst for å innsnevre rammene for gjenkjøp, med målsetning om å
innføre forbud mot slike avtaler på lengre sikt. I Norge har man likevel valgt
å holde fast ved denne Ole-Brum-pregede strategien så lenge det går. Riktignok
har vi sett at Staten har engasjert seg i en styrt konsolidering av nordisk
ammunisjonsindustri, med en del bedrifter i andre europeiske land og i USA, og
med Nammo på Raufoss som ledende aktør. Modellen må kunne sies å ha vært en
suksess. De siste par årene har Kongsberg lykkes bra med et par våpensystemer,
som nevnt, men det spørs om suksessen med våpentårn kan gjentas, da det var
amerikanernes store behov for slike kjøretøytårn i Irak og Afghanistan som var
avgjørende. Kongsberggruppen har nemlig tapt første runde i USA i forsøket på å
selge sitt avanserte sjø- og landmålsmissil.
Ingen kan underslå at Kongsberggruppen
holder seg i den øverste liga internasjonalt innenfor sine spesialiteter, men
trolig er man i gruvebyen blitt for vant til å overse muligheter som innebærer
forretningsrisiko fordi pengene og gjenkjøpene kommer uansett.
