Da Heimevernet ble
etablert 6. desember 1946 ved stortingsvedtak, var den uttrykte hovedoppgave
for denne delen av Forsvaret å forsvare ”heimbygden” mot overfallsangrep av den
type tyskerne utsatte landet for i aprildagene 1940. I og med at mange
tidligere hjemmefrontskarer og – befal, og mange med bakgrunn fra krigen i
bl.a. Kompani Linge, ble befal og mannskaper i Heimevernet, var det ikke så
overraskende kanskje at det ble en uoffisiell oppgave på siden av den
stortingsbestemte, å drive opplæring og øving i gerilja, ”småkrig” bak fiendens
linjer. Oppslutningen om Heimevernet var enorm i de første etterkrigsårene;
frivillige strømmet til, og ca 100 000 befal og mannskaper ble innlemmet.
Så har det gått litt
opp og ned med Heimevernet. I enkelte HV-avdelinger opplevde man at
kombinasjonen av frivillighet og befal med svak formell utdannelse førte til en
del ”rariteter”, fra nærmest halvmekaniserte enheter som trente energisk på
flyplassforsvar til avdelinger som ikke tok oppgavene sine alvorlig i det hele
tatt og gjennomførte de årlige HV-øvelser i ren feriemodus. Mye vitsing har
kommet Heimevernet til del, som regel med en godlynt vri, men også direkte harselerende.
Med mindre vekt på frivillighet og etter hvert helt dominert av overføring av
vernepliktige etter rekruttskole, og med tilførsel av bedre kvalifisert befal,
har Heimevernet utviklet en organisasjon med gjennomgående god kvalitet,
riktignok redusert antallsmessig til dagens ca 45.000 mannskaper, men med
landsdekkende kapasitet gjennom 11 distrikter og 245 tjenestesteder (områder),
med 15 innsatsavdelinger og en rekke relativt godt utstyrte spesialavdelinger,
bl.a. skarpskyttere, hundepatruljer, dykkere, osv.. For å bistå i sivile
ulykker/katastrofer er HV-avdelinger gitt begrenset politimyndighet for å kunne
understøtte politiets virksomhet.
I etterkant av 22.
juli 2011 burde det vært nærliggende å drøfte Heimevernets rolle i lys av de
utfordringer denne terrorhandlingen aktualiserte. Det viktigste er jo å søke å
hindre at terroranslag skjer i det hele tatt. HV er 45 000 par ører og
like mange øyne ”der ute” i lokalsamfunnene som med opplæring og øving kan gis
spesielt gode forutsetninger for å fange opp mistenkelig aktivitet og/eller
unormal adferd, samt sikre en fornuftig og reglementert måte å håndtere på det
som måtte bli registrert. Skulle et mulig terroranslag likevel bli avdekket er
innkalling av HV-avdelinger av ulike typer et meget godt beredskapstiltak. Fra
jevnlige øvelser i lokalsamfunnet er nettopp viktige samfunnsinstitusjoner og
sårbar infrastruktur den type objekter HV-avdelinger øver på å beskytte. Og
kommer selve terrorangrepet er Heimevernets innsatsstyrker og spesialavdelinger
trolig lettere og raskere tilgjengelige ressurser med slagkraft enn både politi
og forsvarsenheter i den initielle fase.
Det er et tankekors
at vi i en tid da militær opplæring av de mange – selve vernepliktens essens –
opplever at det trekkes opp til en diskusjon om å avvikle verneplikten og
basere rekrutteringen til Forsvaret enheter på såkalte profesjonelle soldater,
som har dette som betalt jobb. Forskere ved Forsvarets Forskningsinstitutt
(FFI) har utredet spørsmålet og foreslår en slik løsning. Vår tidligere
forsvarssjef, Sverre Disen sto for en utvikling som gikk langt i denne retning;
det er ikke mye igjen av Hæren etter hans sjefstid. Nå er han selv forsker og
jeg blir ikke overrasket om han kommer ut med støtte og applaus til forslaget
fra FFI. Om dette skulle skje vil vi alvorlig svekke det potensial av årvåken
tilstedeværelse i alle lokalsamfunn av personer med militær opplæring og med en
mulig fremtidig spesiell innretning av opplæringen mot de utfordringer som
planlegging og gjennomføring av terroranslag representerer som utnyttelse av
vernepliktige til hæravdelinger og heimevern representerer.
Det er behov for en
offentlig debatt om dette, og forhåpentlig vil vi kunne konkludere med at det
ville være nyttig å utnytte den formidable ressursen som Heimevernets befal og
mannskaper utgjør i terrorsammenheng, både for forebyggende aktivitet,
beredskapstiltak og innsats om anslag skulle komme.
