Glimtvis hører vi at
Forsvarets ressurser kan settes inn - og blir satt inn - når digital
infrastruktur i landet trues eller blir direkte angrepet. Det har som regel
vært Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) som da trår til, og når det
skjer blir det alltid et viktig spørsmål om Forsvaret ble anmodet om bistand
før den ble ytt. E-tjenesten skal kun forholde seg til trusler som genereres
utenfor landets grenser, og tjenesten er meget godt utstyrt personell- og
materiellmessig. Det er imidlertid Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som har
ansvaret innenfor landets grenser, og har hatt det siden 2003 da myndigheten
ble opprettet som direktorat under Forsvarsdepartementet. NSM har mye personell
med militær utdanning og erfaring i sin organisasjon, men er sivilt innrettet i
den forstand at enheten skal overvåke hele statsforvaltningen og alle
samfunnsviktige objekter og informasjon med sikte på å oppdage og håndtere
angrep mot samfunnskritisk infrastruktur. NSM fikk et kraftig budsjettløft i
det nylig fremlagte statsbudsjettet for 2013.
I samme år som dette
løftet skjer får vi i tillegg en ny forsvarsgren; Cyberforsvaret. Norge er ikke
på noen måte tidlig ute med å organisere elektronisk krigføring i egne
avdelinger. Et hundretalls land har allerede gjort det. Men det kan se ut til
at Norge satser tungt, relativt sett. Allerede i mange år har elektronisk
krigføring og såkalt nettverkssentrisk krigføring vært øvet på i Forsvaret.
Cyberforsvaret har derved en ”flying start” med ca 1 100 personer fordelt
på 60 steder i landet. Til nå har denne betydelige ressursen vært tilnærmet
usynlig for allmennheten. Det operative senter, eller tyngdepunkt, ligger på
den moen hvor Forsvarets fellessamband har holdt til gjennom årtier, nemlig
Jørstadmoen ved Lillehammer. Men først fra i år av har vi altså formelt sett
fått en ny forsvarsgren som skal verne land og folk mot angrep fra
’cyberspace’.
Det melder seg flere
interessante spørsmål knyttet til denne form for krigføring, særlig fordi det
ligger i sakens natur at en klar grensedragning mot det sivile samfunn blir
vanskelig, for ikke å si umulig. Et nært samarbeid mellom NSM og Cyberforsvaret
ligger i kortene, og det samme vil helt sikkert være tilfelle med de to øvrige
’hemmelige tjenester’; E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Å
avgrense ’cyberwar’ til en militær ramme vil i praksis vise seg umulig, og en
samordning og optimalisering av bruk av felles ressurser vil tvinge seg frem.
Foreløpig halter dette en del, og alarmklokker går hver gang militære kapasiteter
trekkes inn i situasjoner som i utgangspunktet gjelder sivilsamfunnet, som for
eksempel ved terroranslaget 22. juli i fjor. Militære ressurser skal avvente
politiets henvendelse om bistand.
Gradvis gjør nok den
erkjennelse seg gjeldende i fagmiljøer som studerer hvordan teknologiene
utvikler seg og trusselen i cyberrommet arter seg, at et fysisk, militært
angrep på Norge vil starte som et angrep fra ’cyberspace’. Offensive
operasjoner innen ’cyberwar’ har klare fordeler fremfor defensive. Defensive
tiltak kan vise seg vanskelige å få satt ut i livet i det hele tatt dersom
offensive operasjoner er stort nok anlagt og slår ut hele eller deler av
fundamentet for forsvarstiltakene. På samme måte som droner kan komme fra
”ingenstedes”, kan angrep fra ’cyberspace’ komme uten varsel og uten at den som
rammes vet hvem som er angriperen. Man kan komme til å oppleve at private
aktører ’kriger’ på staters vegne i ’cyberspace’.
Til forskjell fra
det tradisjonelle, konvensjonelle stridsscenario finnes det ingen entydig
inndeling i strategiske, operative og taktiske operasjoner i en tenkt
’cyberwar’. En anonym persons tastetrykk kan godt ha virkninger på strategisk
nivå. Virkningene kan få et eskalerende forløp og lede til militære tiltak. Det
er i det hele tatt meget utrivelige aspekter knyttet til ’cyberwar’, og det
blir her som i finansverdenen at om man ikke introduserer ”bremseklosser” i de
systemer som kjøper og selger aksjer på grunnlag av datamaskiner og algoritmers
automatiske beslutninger når bestemte grenseverdier slår inn, så kan det gå
riktig galt meget raskt.
Vi kommer helt
sikkert til å høre mer om den nye forsvarsgrenen vår i årene fremover, nå som
den er trukket frem i lyset og er gitt navn. Jeg ønsker barnet lykke og hell på
ferden!
