Tidligere
sjef for Forsvarets forskningsinstitutt gjennom åtte år, Nils Holme, har
utredet Forsvarets situasjon i et dokument ”Forsvarspolitikken ved et
veiskille” for tankesmien Civita (dokumentet er tilgjengelig på Civitas
hjemmesider www.civita.no ).
Holme avdekker at det skjer en systematisk tildekking av ubekvemme realiteter
og juks med tall for å gi inntrykk av en satsing på forsvar og beredskap som i
virkeligheten ikke skjer. Rene budsjettriks, altså.
Dette
skriver Holme under overskriften ”Best
på forsvarsbudsjetter”:
«I dette notatet fokuserer vi på den svake ressursutnyttelsen i
forsvarsbudsjettet, snarere enn på budsjettets størrelse i seg selv. Imidlertid
er underbudsjetteringen i forsvarspolitikken understøttet av økonomiske knep
knyttet nettopp til budsjettstørrelsen.
Politisk hevdes det regelmessig at vi gjennom de senere årene har øket
forsvarsbudsjettet (som er riktig), og at det nå har nådd 42 mrd kroner (som er
forledende). Det er riktig at utgiftsbudsjettet
er på 42 mrd, men dette inkluderer arealleie for Forsvarets anlegg som ble
innført i 2011. Den utgjør snaut 4 mrd kroner som føres til inntekt for staten
på en annen post i forsvarsbudsjettet, slik at den faktiske bevilgningen til forsvarsformål er 42-4
= 38 mrd. Imidlertid refereres det nå konsekvent til utgiftsbudsjettet som uttrykk for vår "satsing" på
forsvar, -også i innberetningene til NATO.»
Den
forsiktige forsvarsanalytiker og –ekspert Nils Holme kaller dette ”økonomiske
knep”, og det er ganske sterkt. Egentlig burde denne opplysningen føre til en
politisk oppvask. Det kunne starte med at Riksrevisjonen, som under Jørgen
Kosmos ledelse har grepet fatt i liknende forhold i andre departementer og
etater, burde ta for seg det Holme avdekker. Bak den falske fasaden som
departementet og forsvarsministeren gir skjuler det seg en alvorlig mangel på
operativ evne holdt opp mot det som er Forsvarets hovedoppgave. Holme sier
nemlig videre at vi over de siste årene har underbudsjettert Forsvaret så
kraftig at vi har mistet evnen til det han kaller ”høyintensitetsstrid”, dvs
evne til utholdenhet i forsvar av landet mot militært angrep, hvilket er og
blir vårt militære forsvars hovedoppgave. Kravene til Forsvaret har gradvis
gått over til å bli dimensjonert etter de oppdrag vi forventes å gjøre i FN- og
NATO-sammenheng. Fortsetter denne utviklingen blir vi sittende igjen med et
forsvar for fredsoppgaver, sier Holme.
Dette
bilde er nedslående, og bedre blir det ikke når innslaget i forsvarsbudsjettene
kommer for fullt av innfasingen av et femtitalls stormaktsdesignede kampfly av
typen F-35, som blir vanvittig dyre både i anskaffelse og drift.
Forsvarsbudsjettene
kommer helt sikkert ikke til å bli øket for å kompensere for de ca 100
milliarder kroner mer som dette kampflykjøpet vil koste over sin levetid i
forhold til alternativet som kunne vært det svenske JAS Gripen. Selv om Høyre
og FrP har antydet en viss økning i forsvarsbudsjettene fremover, er det et så
stort etterslep allerede som skal dekkes inn, for eksempel to manglende
fregattbesetninger for å kunne seile med alle våre fem fregatter.
I dag er
ca 15 F-16 fly operative av en kampflypark på ca 50! Skal det kanskje bli
regelen i fremtiden? Vi kjøper forsvarsmateriell i dyre dommer, og lar det
meste ”ligge i møllpose”. Jeg leser i Aftenposten 3. mai at Høyres Ine Eriksen
Søreide, som leder Stortingets Utenriks- og forsvarskomite er enig i Holmes kritikk
og røper at det har vist seg umulig å få forsvarsledelsen til å svare konkret
på komiteens spørsmål om hvilke kapasiteter Forsvarets faktisk har for å løse
sine primære oppgaver.
På tide
med et regjeringsskifte?
Knut Harald Nylænde har bakgrunn som statsautorisert
revisor og er i dag en aktiv forretningsmann og investor. Han har en bred
interesse for forsvarsspørsmål, men har i den senere tid særlig fokus på
spørsmål rundt Norges kjøp av nye jagerfly.
