"Vennskap" mellom land er naivt tøv?

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, skrev den 6. juli om "vennskapelig spionasje" etter at det er påvist at det amerikanske NSA fanger opp og lagrer alle våre e-poster, inklusiv det som går ut og inn i Utenriksdepartementet og ved Statsministerens kontor.

Edward Snowdens avsløring av USAs spionasje har ledet til opprør i EU-landene, men her i landet er reaksjonene som en mild, sommerlig bris. ”Også venner spionerer på hverandre,” sier Stanghelle, ”å tro noe annet er naivt tøv".

Det er da vel fortsatt slik at vennskap forutsetter at vennene det er snakk om kan stole på hverandre. En venn går vel ikke bak ryggen på deg; da er han ikke lenger en venn. Er det mulig å se dette på en annen måte? Selvsagt ikke, etter min mening, så slutt å snakke om ”vennskapelig spionasje”, det er et forsøk på en slags semantisk infiltrasjon for å få folk som ikke reflekterer dypt nok til å trekke på skuldrene og la det hele gå over i en gråsone mellom glemsel og ubehag.

For så vidt samme fenomen som vi ser når det gjelder overvåkningstiltak i vårt eget samfunn, både av sivile, norske aktører og av våre egne myndigheter. Datatilsynet passer vel på, eller?

I internasjonal politikk handler det selvsagt ikke om vennskap mellom land. ”Stater har ikke varige venner eller fiender, kun interesser", skrev Henry Kissinger i sine memoarer. Han var amerikansk utenriksminister på 1970-tallet, og kanskje den dyktigste utenriksminister USA noen gang har hatt.

Det er jo i virkeligheten denne realpolitiske virkelighet, for ikke å si kynisme, som Harald Stanghelle snakker om, og da bør ikke ”vennskapelig” brukes. Det er mer dekkende å snakke om USAs interesser og vår naivitet. Allierte stater stoler ikke på hverandre, i den betydning vi privatmennesker legger i ordene, men de er allierte fordi de har noen felles interesser, ikke fordi de er venner.

Fordi Norge er alliert med USA har vi gjennom hele etterkrigstiden ”spionert” på vår store nabo i øst, Russland. Vi har støvsuget nordområdet for alt av elektroniske signaler og sendt det ukritisk videre til NSA. Flere norske radarstasjoner og etterretningsfartøyer har stått for denne formidable innsamlingen av rådata i amerikansk interesse, i et (naivt) håp om at det også var i NATOs og vår interesse. Vi fikk aldri vite eksakt hva amerikanerne fikk ut av det vi sendte over, og egen analysekapasitet hadde vi ikke. De senere årene er vi blitt mer årvåkne og dyktigere på feltet. Det hevdes av dem som har greie på det at Norge er blitt en stormakt på etterretningssiden. Men fortsatt er det slik at det skjer i tett samarbeid med USA og langt på vei med USAs etterretningsinfrastruktur i bunnen.

Jeg har ofte lurt på hvordan det kan ha seg at norske sosialdemokrater, som amerikanerne ser på som sosialister og langt på vei kommunister når de kan finne på å sitte i regjering sammen med et parti som SV, stiller seg så ukritiske til hva USA foretar seg. De dilter etter overalt, og er meget tilbakeholdne med kritiske bemerkninger.

Norge har interesse av å ha en forsikring, selvsagt, dersom Russland en dag skulle forandre seg til å bli en aggressiv stormakt, men å tro at prisen for en slik forsikring er å tekkes amerikanerne ved å la være å kritisere eller kjøpe amerikanske kampfly selv om langt rimeligere fly er tilbudt, osv. er etter min mening å ta helt feil. Amerikanerne vil ikke komme oss til unnsetning med mindre det er i deres egne interesser. Fra en amerikansk synsvinkel er Norge et brohode på den vestlige del av den russiske landmasse, verken mer eller mindre. Det kjernefysiske potensial på Kola-halvøyen og i russernes Nordflåte er en strategisk slagkraft som amerikanerne følger nøye med på, og om ballongen skulle gå opp en dag kan denne slagkraften lettest slås ut fra norsk territorium.

Dette vil amerikanerne gjøre med eller uten norske myndigheters medvirkning. Slik er det bare. At norske politikere går rundt og tror noe annet er i beste fall naivt, men mest trolig for å søke å dekke over et ubehagelig faktum.

Knut Harald Nylænde er en investor og forretningsmann som gjennom mange år har hatt en sterk interesse for blant annet forsvarsspørsmål. Han er en aktiv blogger. Til daglig leder han Moxie AS som er et investerings- og rådgivingsselskap.

Les Mer...

Påfallende taust i Norge om NSAs avlyttingsblemme - Informasjon er makt. All makt korrumperer over tid

Når generalløytnant Grandhagen, sjefen for vår militære etterretningstjeneste (E-tjenesten), uttaler til mediene at han ikke vil si noe om hvem og på hvilken måte tjenesten samarbeider med andre lands tilsvarende tjenester, er det knapt andre enn folk langt ut på venstrefløyen i norsk politikk som vil ha innsigelse til det. Dette er de hemmelige tjenesters natur og vesen, og det må jo i prinsippet være slik. Men vi vet at det er mye rusk og fanteri som skjuler seg bak et slikt formelt skalkeskjul, og det som nå er avdekket for NSAs vedkommende er enda et bevis på at kontrollen er for dårlig med de hemmelige tjenester. Jeg tror det gjelder overalt, selv i totalitære samfunn, at ”noen” skaffer seg all den informasjon som er praktisk mulig med den teknologi og kompetanse de rår over, uten etiske skrupler, og holder det for seg selv og til eget bruk.

Informasjon er makt. All makt korrumperer over tid. Absolutt makt korrumperer absolutt.

Dette er empirisk kunnskap som skulle tilsi at i hvert fall demokratisk styrte land sørger for inngående kontroll med sine hemmelige tjenester. All makt, og mediemakt, korrumperer når den ikke møtes med motmakt.

I USA er kontrollen omfattende, men likevel skjer altså slike utrolige utglidninger som nå er avdekket av Edward Snowden. Overvåkingsprogrammet PRISM avlyttet den gjengse amerikaners telefonsamtaler og leste hennes e-poster. Grunnen til at Kongressens oppnevnte kontrollorganer ikke oppdager slikt er rett og slett fordi de ikke har de kunnskaper og den teknologi som er nødvendig for å kikke NSA i kortene.

Det samme gjelder i enda større grad her hjemme. Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenester (EOS-utvalget), som ble etablert i kjølvannet av Lundkommisjonens avdekning av til dels omfattende ulovlig overvåking av norske statsborgere (rapport ble avgitt i 1996), er totalt hjelpeløst i sin kontrollfunksjon dersom aktører i tjenestene bevisst holder noe unna for eksternt innsyn. Den dagen EOS-utvalget utstyrte seg med like kvass kompetanse og like avansert teknologi i sine kontrolloperasjoner som det tjenestene selv nyter godt av, ville utvalget kunne gjennomføre reelle kontroller. Dette er imidlertid helt urealistisk fordi slik kompetanse og slik teknologi er vanvittig kostbar og antakelig ikke engang tilgjengelig for noen utenom - nettopp - de hemmelige tjenester. I E-tjenesten er dette i hovedsak AAS (amerikansk alt sammen).

Dere husker sikkert like godt som meg vår ferske utenriksministers stolte mine da han på TV kunne fortelle mer om situasjonsbildet ved gassanlegget i In Amenas etter terrorangrepet der i april i år enn hva CNN og algeriske myndigheter kunne by på, og hans (falske) beskjedenhet da han antydet at om ikke Norge akkurat var en stormakt på etterretning, så var vi nok blant verdens beste. Det kunne Espen Barth-Eide si fordi han ganske sikkert i den situasjonen nøt godt av en viss gjenytelse fra amerikanernes (les NSAs) side for de ytelser norsk etterretning har stått for gjennom hele etterkrigstiden til amerikanske myndigheter gjennom NSA. Jeg regner med at general Grandhagen hadde hyppige briefinger i Utenriksdepartementet i den tiden terroraksjonen pågikk i den algeriske ørken.

Enhver som tenker seg litt om måtte forstå at Barth-Eide ikke fikk sine etterretninger fra norske spesialstyrker på stedet, ei heller fra norske droner, selv om vi disponerer begge deler. Vi ville bare ikke være i stand til å utplassere dem på stedet. Spionsatellitter kan vi jo bare drømme om. Men ikke amerikanerne. De disponerer alt dette, og er også i stand til å bringe slike ressurser i posisjon for å få effekt.

Jeg skal ikke påstå at general Grandhagen og hans folk kjente til PRISM, men at de kjente til det verdensomfattende avlyttingssystem Echelon, som NSA leder, er jeg helt sikker på, og det er egentlig samme sak. PRISM er et program som har skjøtet på Echelons kapasitet og kvalitet etter terrorangrepet på USA 11. september 2001. Med mindre en norsk politiker med mye makt og nerver av stål slår i bordet så det hopper, kommer det ikke et pip over leppene til Grandhagen & Co om hvordan NSAs overvåkingsblemme kan ha rammet også norske borgere.

Slik er det bare.

Knut Harald Nylænde er en aktiv blogger som kommenterer en rekke saker både relatert til forretningsforhold, men også politikk og kultur.

Les Mer...

Marinejegerne i ny rolle

I forsvarsbloggen min har jeg vært innom spesialstyrkene våre fra tid til annen, hovedsakelig med rosende beskrivelse av deres kompetanse og innsats der de har vært satt inn. I Afghanistan har Hærens spesialstyrker vært i ca 10 år, når de nå trekkes ut.

Les Mer...

Politisk korrekt forsvarssjef

Så har landet fått ny forsvarssjef. Kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen ble utnevnt til sjef for Forsvaret i statsråd fredag 21. juni, og er derved forfremmet til ”ren” admiral.

Skjønt ”sjef”; jeg er sannelig ikke så sikker lenger på at en forsvarssjef virkelig er sjefen for Forsvaret.

Det er en annen Hansen, general Fredrik Bull-Hansen, som står i mitt minne som en virkelig sjef for Forsvaret, i ordets egentlige forstand. Det han mente ut fra fagmilitære vurderinger sa han tydelig ifra om. Det var aldri noen tvil om hvor man hadde Bull-Hansen i viktige forsvarspolitiske spørsmål, og han brydde seg lite om det han mente ikke falt i god jord hos forsvarsminister og regjering; ja, ikke hos den politiske opposisjon og de mange ”rikssynsere” heller for den saks skyld.

Nå har vi fått en forsvarssjef som i sitt første intervju på NRK TV uttaler at den største og viktigste utfordring han står overfor er å innfase de nye F-35 kampflyene på en hovedflybase på Ørlandet. Mer politisk korrekt går det ikke an å være. Jeg antar at dette var noe han måtte svare på i jobbintervjuet med forsvarsministeren også. Selvsagt er fly og baser viktig. Materiell og investeringer. Milliarder på milliarder. Som ny forsvarssjef ville jeg nok likevel hatt undergitt personale - menneskene - i fokus i et tiltredelsesintervju. Men det var nok viktigere å sikre seg den politiske ledelses goodwill enn å opptre som en vaskeekte militær sjef. Om bord på en ubåt, som er det våpen Bruun-Hanssen kommer fra, vil jeg tro at en offiser må ha de beste personlige og faglige kvaliteter for å være en god sjef. Så jeg velger å tro at vår nye forsvarssjef er en potensielt god sjef når det kreves og at hans utsagn på TV må anses for å være av taktisk karakter. Og da bør han snarest rette opp dette inntrykket når han har de første møter med sine undergitte.

Slik er det blitt her i landet. Det har skjedd gradvis og dagens ungdom og vernepliktige soldater vet ikke hvordan tidligere forsvarssjefer fremsto i offentligheten. Ved en anledning braket Bull-Hansen sammen med forsvarsminister Johan Jørgen Holst (AP) i synet på prioriteringer innen budsjettrammer som forsvarssjefen mente ikke tillot et invasjonsforsvar både i nord og sør. Kollisjonen ble omtalt som ”en uimotståelig kraft som møter et ubevegelig objekt”. Bull-Hansen kom best ut.

Invasjonsforsvaret har dessverre blitt avviklet både i nord og i sør. Vi har fått et såkalt innsatsforsvar og innsatsen har de siste 10 år vært i Afghanistan…….

Knut Harald Nylænde har bakgrunn som statsautorisert revisor. De siste 14 årene har han bygget opp investerings- og rådgivningsfirmaet Moxie AS. Selskapet investerer i mindre vekstselskaper og eiendomsprosjekter.

Les Mer...

Forsvarssjefens tabbekvote oppbrukt?

Det er sjelden kost at Aftenposten fillerister en norsk forsvarssjef.

Det skjedde faktisk 13. juni med en artikkel av utenriksredaktør Kjell Dragnes, som tok for seg forsvarssjef Sundes forsøk på å ro seg i land etter beslutningen om å nedlegge HV-016, som var lært opp og trent i antiterroroperasjoner for å kunne settes inn den dagen politiet måtte be om assistanse. Avdelingen, som hadde enheter i alle større norske byer, ble nedlagt året før Anders B. Breivik slo til.

Sunde hevder at HV-016 ikke har et politisk forankret mandat for terrorbekjempelse. Dragnes påviser at en slik oppgave er eksplisitt nevnt i stortingsdokumenter som ligger til grunn for opprettelsen av styrken. Om disse mannskapene faktisk kunne ha gjort en forskjell 22. juli 2011, er uinteressant, skriver Dragnes; det vil man aldri få vite. For min egen del vil jeg hevde at en HV-016 enhet for eksempel kunne ha sikret nøkkelinstitusjoner, som Stortinget. Landets parlament forble ubeskyttet i mange timer etter smellen. Det fortelles at Stortingets sikkerhetssjef stemplet ut som vanlig på ettermiddagen denne dagen og reiste hjem. Han er visstnok satt til en annen arbeidsoppgave senere.

Forsvarssjef Sunde ble av Forsvarsdepartementets juridiske avdeling ”frifunnet” i saken om habilitet ved utnevnelsen av ny sjef for Forsvarets spesialstyrker, den sammenslåtte enheten som skal bestå av både Hærens og Sjøforsvarets spesialstyrker. Mange mente at han burde ha erklært seg inhabil i utgangspunktet, i og med hans nære forhold til vedkommende offiser. Det koster så lite å melde fra om slike relasjoner, for så å la andre bedømme. Ikke å si i fra, og la slike vurderinger gjøres av andre i ettertid, særlig media, er ikke særlig smart. Da er skaden skjedd, aldri så mye frifinnelse i ”eget” departement.

Jeg tror kanskje at Kjell Dragnes også har hatt et visst opplagret behov for å ta litt fatt i dagens forsvarssjef, særlig på grunn av Sundes påfallende taushet i kampflysaken og derved fraværet av hans fagmilitære vurderinger av fordeler og ulemper ved en så gigantisk investering. Selv amatører skjønner at dette vil gå ut over en allerede anstrengt budsjettsituasjon for Forsvaret. Dragnes har dekket prosessen for valg av nytt kampfly helt siden den startet, men har til tross for en rekke påvisninger av svakheter i prosessen og usikkerhet omkring pris og operativ evne for det amerikanske flyet F-35, opplevd at det kun er politikere og prosjektmedarbeidere som svarer innimellom når presset blir stort.

Selv om Sverre Diesen, som var forsvarssjef før Sunde, var den som manøvrerte den fagmilitære toppsjef og -autoritet inn i den politiske sfære og derved gjorde det vanskelig for militære sjefer å si hva de mener, så var han faktisk på banen med sine synspunkter langt oftere enn hva Sunde har vært, både i kampflysaken og andre omdiskuterte saker. Det kan kanskje først og fremst forklares med at Diesen er en mer selvsikker og intellektuelt oppegående person enn Sunde, og som behersker både den fagmilitære og politiske debattarena bedre, men det holder ikke.

Hva mener Sunde for eksempel om kvinnelig verneplikt? Er han for fordi politikerne er for, eller er det selvstendige fagmilitære argumenter og synspunkter som burde vært trukket inn i debatten? Selvsagt er det det. USA og Israel har gjort bestemte erfaringer som det ville vært naturlig å trekke frem. Positive og negative. Likestillingsaspektet er selvsagt, men erfaringene fra slagmarken og fra garnisonslivet er ikke like selvsagt, og hører med.

Hva med den meget kritikkverdige praksis med å dimittere ungdommer som er godkjent ved sesjon i første runde? Hvorfor hører vi ikke Forsvarssjefen si noe i en slik sak? Hvor er han? En militær sjef vil alltid bli bedømt etter sin holdning til undergitte, til befal og mannskaper. Selv i fredstid vil manglende omtanke for ungdom som ønsker å tjene ”Konge og Fedreland”, og som i stedet opplever å bli vraket, representere en kraftig ripe i lakken og dalende respekt i folks øyne. Sunde har ”forsvunnet” bak forsvarsministeren.

Jeg deler Dragnes’ hjertesukk til slutt i hans artikkel om at det er på tide med ny forsvarssjef.

Jeg ønsker den nyutnevnte forsvarssjef, Haakon Bruun-Hanssen lykke til i jobben!

Knut Harald Nylænde er en forsvarsvenn som er opptatt av at ressursene som tildeles forsvaret utnyttes optimalt i forhold til forsvarets mål.  Han er til daglig leder av investerings- og rådgivningsfirmaet Moxie AS. Selskapet investerer i mindre innovative bedrifter og eiendomsprosjekter.

Les Mer...

Tilbakeslag for F-35 programmet

Forsvarsanalytiker John Berg, som følger utviklingen i F-35 Joint Strike Fighter programmet med argusøyne, kan i en melding til nettverket sitt 21. mai fortelle at
sjefen for USAs marinekorps (USMC), general James F. Amos, har vendt tommelen ned for videre utvikling av den versjonen av F-35 som USMC etter planen skulle anskaffet. Det dreier seg om F-35B, et såkalt STOVL (Short Takeoff Vertical Landing).

General Amos kom med denne bomben på Navy League’s Sea-Air-Space konferanse 2013. Ordrett sa han: ”The process is constipated. It’s broke.”

I tillegg til USMC står britene og italienerne på bestillingslisten for denne versjonen av flyet.

Jeg har tidligere i denne forsvarsbloggen sagt at de kraftige kutt som nå skjer ”på autopilot” i offentlige budsjetter i USA vil kunne ramme F-35 programmet. General Amos vet at F-35 blir langt dyrere enn opprinnelig antatt, og at de høyere kostnader ved anskaffelse av flyene vil sprenge USMCs trangere budsjettrammer i årene fremover.

Og det er enda mer dårlig nytt. Lockheed Martins visepresident og sjef for F-35 programmet, Tom Burbage, som i sin tid lovet at 48 F-35 fly kunne leveres Norge for 18 milliarder kroner, har gått av (i dag, fem år senere, er anskaffelsesbeløpet satt til ca 63 milliarder kroner, og prisen er fortsatt i ”fri flukt”). Om Burbage går av frivillig, vites ikke, men det er ikke å trekke det altfor langt å anta at han har så liten troverdighet igjen hos selskapets kunder at det kan være på tide å la nye krefter overta. Så får vi se hvor lang tid det tar før en nye F-35 sjef er ”brukt opp”. 

Burbage hadde bl.a. dette å si til mediene i forbindelse med avgangen:

”The fundamental airplane is going to be there. It’s going to be late. It’s going to be more expensive than we thought to do the development. But it’s still going to be there … I think that’s the ultimate metric.”

John Berg har denne lakoniske kommentar: Ha det hyggelig på golfbanen, Tom.

Knut Harald Nylænde driver til daglig rådgivnings- og investeringsselskapet Moxie AS som han etablerte for ca. 14 år siden. Han er dessuten en aktiv blogger og er på sin forsvarsblogg særlig aktiv i debatten om Norges kjøp av nye jagerfly.

Les Mer...

Forsvarsledelsen tildekker og skjønnmaler

Tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt gjennom åtte år, Nils Holme, har utredet Forsvarets situasjon i et dokument ”Forsvarspolitikken ved et veiskille” for tankesmien Civita (dokumentet er tilgjengelig på Civitas hjemmesider www.civita.no ). Holme avdekker at det skjer en systematisk tildekking av ubekvemme realiteter og juks med tall for å gi inntrykk av en satsing på forsvar og beredskap som i virkeligheten ikke skjer. Rene budsjettriks, altså.

Dette skriver Holme under overskriften ”Best på forsvarsbudsjetter”:

«I dette notatet fokuserer vi på den svake ressursutnyttelsen i forsvarsbudsjettet, snarere enn på budsjettets størrelse i seg selv. Imidlertid er underbudsjetteringen i forsvarspolitikken understøttet av økonomiske knep knyttet nettopp til budsjettstørrelsen.

Politisk hevdes det regelmessig at vi gjennom de senere årene har øket forsvarsbudsjettet (som er riktig), og at det nå har nådd 42 mrd kroner (som er forledende). Det er riktig at utgiftsbudsjettet er på 42 mrd, men dette inkluderer arealleie for Forsvarets anlegg som ble innført i 2011. Den utgjør snaut 4 mrd kroner som føres til inntekt for staten på en annen post i forsvarsbudsjettet, slik at den faktiske bevilgningen til forsvarsformål er 42-4 = 38 mrd. Imidlertid refereres det nå konsekvent til utgiftsbudsjettet som uttrykk for vår "satsing" på forsvar, -også i innberetningene til NATO.»

Den forsiktige forsvarsanalytiker og –ekspert Nils Holme kaller dette ”økonomiske knep”, og det er ganske sterkt. Egentlig burde denne opplysningen føre til en politisk oppvask. Det kunne starte med at Riksrevisjonen, som under Jørgen Kosmos ledelse har grepet fatt i liknende forhold i andre departementer og etater, burde ta for seg det Holme avdekker. Bak den falske fasaden som departementet og forsvarsministeren gir skjuler det seg en alvorlig mangel på operativ evne holdt opp mot det som er Forsvarets hovedoppgave. Holme sier nemlig videre at vi over de siste årene har underbudsjettert Forsvaret så kraftig at vi har mistet evnen til det han kaller ”høyintensitetsstrid”, dvs evne til utholdenhet i forsvar av landet mot militært angrep, hvilket er og blir vårt militære forsvars hovedoppgave. Kravene til Forsvaret har gradvis gått over til å bli dimensjonert etter de oppdrag vi forventes å gjøre i FN- og NATO-sammenheng. Fortsetter denne utviklingen blir vi sittende igjen med et forsvar for fredsoppgaver, sier Holme.

Dette bilde er nedslående, og bedre blir det ikke når innslaget i forsvarsbudsjettene kommer for fullt av innfasingen av et femtitalls stormaktsdesignede kampfly av typen F-35, som blir vanvittig dyre både i anskaffelse og drift.

Forsvarsbudsjettene kommer helt sikkert ikke til å bli øket for å kompensere for de ca 100 milliarder kroner mer som dette kampflykjøpet vil koste over sin levetid i forhold til alternativet som kunne vært det svenske JAS Gripen. Selv om Høyre og FrP har antydet en viss økning i forsvarsbudsjettene fremover, er det et så stort etterslep allerede som skal dekkes inn, for eksempel to manglende fregattbesetninger for å kunne seile med alle våre fem fregatter. 

I dag er ca 15 F-16 fly operative av en kampflypark på ca 50! Skal det kanskje bli regelen i fremtiden? Vi kjøper forsvarsmateriell i dyre dommer, og lar det meste ”ligge i møllpose”. Jeg leser i Aftenposten 3. mai at Høyres Ine Eriksen Søreide, som leder Stortingets Utenriks- og forsvarskomite er enig i Holmes kritikk og røper at det har vist seg umulig å få forsvarsledelsen til å svare konkret på komiteens spørsmål om hvilke kapasiteter Forsvarets faktisk har for å løse sine primære oppgaver.

På tide med et regjeringsskifte?

Knut Harald Nylænde har bakgrunn som statsautorisert revisor og er i dag en aktiv forretningsmann og investor. Han har en bred interesse for forsvarsspørsmål, men har i den senere tid særlig fokus på spørsmål rundt Norges kjøp av nye jagerfly.

Les Mer...