I tillegg til å kjøpe det svindyre
amerikanske kampflyet F-35, har Regjeringen besluttet å skifte ut våre P-3
Orion overvåkningsfly (også amerikanske) med det (også svindyre) amerikanske
P-8 Poseidon, som knytter Norge enda sterkere til det amerikanske militære
konsept.
P-8 flyene er i likhet med F-35 meget
dyre; omtrent 10 milliarder kroner er antatt økonomisk ramme for anskaffelsen.
Disse flyene knytter oss således til USA’s ”Broad Area Maritime Surveillance”
(BAMS), som i tillegg til å dekke havområdene nær NATO-landene, også dekker Stillehavet
og store deler av Sørøst-Asia, i følge en nylig uttalelse av admiral Harry B.
Harris, som er sjef for US Pacific Command. Et annet overvåkningsfly, for eksempel
Saab’s Swordfish maritime
overvåkingsfly eller et lignende fly ville ikke inngå i BAMS, men ville skaffe oss
og NATO-landene den etterretning som trengs, vel å merke innenfor NATO’s
ansvarsområde.
Det sies ingenting om denne tilknytningen
til BAMS i fremlegget for Stortinget - jeg hadde nær sagt, selvfølgelig - og
argumentet om at P-3 Orion har nådd ”pensjonsalder” og ikke kan påregnes å være
operativt særlig lenger, undergraves av det faktum at US Navy Reserve skal
operere dette overvåkningsflyet i overskuelig fremtid, og at Canada også
fortsatt vil fly P-3 Orion. Norge kunne uten problem ha utsatt denne
anskaffelsen som vil koste ca 10 milliarder kroner, eller kjøpt et rimeligere
fly for den samme rollen.
Det ser faktisk ut som om man ønsker å
binde opp mest mulig av investeringsmidlene vi rår over i konsepter og
våpensystemet som knytter oss stadig sterkere til amerikanske konsepter for
ivaretakelse av globale interesser, både på etterretnings-/ overvåkningssiden
og når det gjelder fysisk operativ evne som del av en stormakts krigsstruktur.
Dette gjøres før en ny utredning er gjort
av fremtidens landmakt - hær og heimevern - og derved uten å vite hva som blir
igjen av investerings- og driftsmidler til den landmilitære del av forsvaret.
Den nye utredning av landmakten har forsvarsministeren, med Regjeringens
støtte, bestemt å gjennomføre til tross for at Forsvarssjefen og sjefene for
hær og heimevern allerede har gitt sine syn og tilrådninger om landforsvaret i
langtidsplanen for Forsvaret som er til behandling i Stortinget, parallelt med
forsvarsbudsjettet for 2017.
Er det ikke noen på Stortinget som ser
dette bilde avtegne seg? Hva med Regjeringen; godtar den alt som kommer fra
Forsvarsdepartementet og en forsvarsminister som kanskje ikke helt ser hva hun
holder på med? Hvem er forsvarsministerens rådgivere? Hvem lytter hun til?
